16
Nov
Off

Dyr kredittgjeld: hvor ille står det egentlig til hos nordmenn?

Hvis man utelukkende baserer seg på VGs og Dagbladets sensasjonsskapende overskrifter samt Luksusfellens dystre historier, så vil man få inntrykket av at det står veldig dårlig til med privatøkonomien til veldig mange nordmenn. Et samlet pressekorps er nærmest unisone i sin kritikk når de retter pekefingeren mot forbrukslån og kredittkort. ”Slike lån er alt for dyre!”, blir man ofte fortalt. Men hva er det egentlig statistikken sier? Er det så ille som avisoverskriftene skal ha det til?

Mer gjeld enn noensinne

Den samlede gjelden hos alle norske husholdninger er større enn noensinne. Den nye generasjonen låner mer enn den forrige generasjonen, og det ser ut til å være en trend som ikke stopper med det første. Aftenbladet kunne i 2015 vise til en sterk korrelasjon mellom et lavt norsk rentenivå og høy lånevillighet blant nordmenn. Men hva sier egentlig en sånn statistikk om nordmenns privatøkonomiske sans?

I grunn ikke så mye. Det at nordmenn har mye gjeld er ikke synonymt med at nordmenn har dårlig økonomi. Ikke bare blir man nødt til å ta høyde for at befolkningen, naturlig og fornuftig nok, låner mer penger når renten er lav. Man blir også nødt til å se på hva slags type lån man har (sikret kontra usikret) og hvordan den effektive renten er på disse lånene.

La meg ta et eksempel. Jeg har sånn cirka regnet 400,000 i studielån som jeg skal begynne å betale på om tre til fire måneder. Det er det mest gunstige lånet man kan ta i og med at rentenivået ligger på nærmest null. En kamerat av meg har 100,000 i dyr kredittgjeld som han pådro seg da han var litt ”uheldig” og glemte å kjøpe reiseforsikring da han etter hvert endte opp på et (dyrt) hotell i Syden i sommer. Hvem av oss tror du sitter mest i saksa? Nemlig.

Men på papiret, og slik avisene ofte presenterer det, så blir lånte penger dratt over én og samme kam uavhengig om de er tilknyttet bolig, bil eller om det er snakk om kredittgjeld.

Økning i forbrukslån, men færre misligholdte lån

Nordmenn elsker å ta opp forbrukslån, men det viser seg faktisk at vi er ganske gode til å betale dem ned også. Det viser at vi har lært oss å bruke sunn fornuft når vi prioriterer hvilke lån vi skal først betale ned. Forbrukslån er en av de lånene som har høyest rente og derfor bør bli innfridd raskest mulig. Finanstilsynet begynte å måle prosentandelen av alle forbrukslån for å finne ut hvor mange som ble misligholdt. Dette ble gjort for å kunne gå inn og presse frem lovforslag dersom de så at man i Norge var på vei inn i en økonomisk krise der bankene pushet ut lån uten egentlig forhåpninger om å få pengene tilbakebetalt uten inkassokrav og personlige konkurser. Men det skulle vise seg at utviklingen har vært veldig positiv og stikk i strid med hva Finanstilsynet nok hadde regnet med.

Til tross for at vi liker å ta opp flere forbrukslån, så er det ikke mer enn tre prosent av nordmenns totale gjeld som til en hver tid kommer fra kredittkort og forbrukslån. Det er vanskelig å sette en grense hvor man sier hva som er økonomisk bærekraftig i forhold til den type statistikk, men jeg vil anslå at Finanstilsynet er svært fornøyd med at vi holder oss under fem prosent så lenge det er mulig. Det er heller ikke i bankenes interesse å ha et alt for høyt utlån av usikrede lån da det påvirker bankenes stabilitet veldig negativt. Misligholdelse av usikrede lån er statistisk sett mye vanligere enn misligholdelse av bolig-, bil- og MC-lån.

Følger forbrukslånsrenten utviklingen i det normale rentenivået?

Nei, det gjør det ikke. Hvis vi bruker statistikk fra fem år (2011-2016), så kan vi se at rentenivået på forbrukslån har ligget ganske stabilt på rundt 11 % gjennom hele perioden. Det virker ikke som at svingningene i det norske rentenivået påvirker forbrukslånbankene i noen grad hvis man skal konkludere ut fra den noe begrensede dataen.

Hvem havner i problemer?

Unge mennesker har fortsatt større problemer med å betjene lånene enn det godt voksne har. Det er i aldersgruppen 18-30 at de fleste problemene oppstår, men man ser også at når de yngre blir dårligere, så blir de eldre bedre. Mellom 2011 og 2016 øker antall inkassosaker for nordmenn under 50 år mens den synker for nordmenn over 50.

Det er også andre grunner til optimisme når man ser på nordmenns læringskurve. En undersøkelse i 1991 konkluderte med at 14 % av alle nordmenn har det som kan defineres som ”tilbakevendende problemer”. Da samme undersøkelse ble gjort i 2014 var det kun 6 % som sa det samme.